Årets julegaveproduksjon 2010:

Som jeg forsøkte å si i et tidligere innlegg så har jeg faktisk ikke ligget så veldig på latsiden i høst, det er bare at alt som ble produsert var julegaver. Jeg har forelsket meg helt i Viking Eco Alpakka, og det bærer visst julegaveproduksjonen min preg av...

Totalt endte jeg på:
7 (9) par votter
9 halser
3 (4) luer
2 smetteskjerf
3 sjal
1 par fingervanter
2 par sokker

(tallene i parantes viser totalt antall dersom noe forsvant ut av huset før dokumentering fant sted)

Først ut: Bellavotter
Før julekvelden kom hadde 2 par allerede rukket å bli tatt i bruk, men under juletreet kom faktisk alle disse. Noen ble korte og andre i fullversjon. Restene ble til votter til min lille nevø som fryser så veldig på hendene. Håper alle varmer mottagerne gjennom resterende kalde vintermåneder.

Vintervarme halser:

Alle er strikket i Alpacca i en eller annen form og i forskjellige mønstre. De fleste er allikevel inspirert av Sugar on snow fra Knitty fall 2006.

Det ble visst en selvkomponert Bella-hals også....

Samt to litt mer maskuline, om ikke i farge, så i utforming:

  

Luer:

Knotten bestilte luer til kompisene, og de skulle ha elementer fra SuperMario på... han valgte selv farger og symboler, og jeg trengte bare å strikke og brodere. Flinke knotten min!

Sjal og fingervanter:

Et Herbivore i Viking Eco Alpakka (ca 175 gr) som forsvant før jeg fikk fotografert det.

Dernest et egenkomponert stripesjal i PT2 og mohair...

Til slutt nok et Herbivore, denne gangen i Sandnes Mini Palett.

Her vises også det ene paret med fingervanter jeg strikket og ga bort, samt nysgjerrigpusen min som alltid følger godt med på alt som skjer og som nøye inspiserer og kontrollerer alle strikkegaver.

Smetteskjerf:

Til de aller yngste ble det smetteskjerf. 2 gutter fikk hvert sitt, samt tilhørende votter. Her er bare det ene paret med.

Men ferdig med listen er jeg ikke riktig enda...

Det ble også tid til

Sokker:

Det ene paret i et egenkomponert lacemønster. 

Garn:  Handdyed sock yarn 420m fra Dornrösche wolle

Og et par i Viking sportsragg, også egenkomponert mønster.

...og da tror jeg nesten at jeg har fått med meg det meste av årets julegaver!

Og jammen ble de godt mottatt også i år :)

Kvelden før kvelden

Julefreden er i ferd med å senke seg. Juletreet i år er pitte-lite, men får allikevel briske seg med vår mest personlige og kostelige juletrepynt: Molly Muse-engel!

Molly muse-engel kom på plass første gang for 7 år siden da Knotten var 2 1/2 år. Han var fryktelig opptatt av Molly Mus og skrekkelig skuffet da juletreet kom opp og vi faktisk ikke hadde en muse-engel i toppen. Gode råd var dyre, så da måtte jeg til pers og snekre muse-engel i løpet av natten. Scanner, papp og stjerne var greit å ha, men vingene.... jeg hadde bare blå fjær fra et fastelavns ris. OK - da ble vingene blå!

Julemorgenen opprant og muse-engelen var på plass. Knotten strålte lykkelig og alle sorger var slukket... Og siden har Molly Muse-engel fulgt oss. Knotten er nå snart 10 og begynner å bli ørlite grann flau over juletrestjernen vår. Allikevel kommer det ikke på tale å skifte den ut - den er vår viktigste juletradisjon når det kommer til julepynt og den er en del av VÅR jul.

Ønsker med dette alle en riktig god og stemningsfull jul - tradisjoner er viktig og gjør høytidene til det de er: høytidelige!

Night before Christmas - with a knitters twist

Nå er alle gaver ferdige og pakket, så historien nedenunder er i år mer til underholdning enn til gjenkjennelse. Selv om i år faktisk er første året jeg har kommet i mål med god (hmm...) margin (de to siste gavene kom av pinnene allerede i går!)

Det har vært veldig stille i bloggen  min i flere måneder, men det handler altså om julegavehemligheter og ikke latskap. Gaver blir blogget i romjulen når alle er åpnet og forhåpentligvis godt mottatt. 


Inntil da - kos dere:

‘Twas the night before Christmas and all around me was unfinished knitting not under the tree. The stockings weren’t hung by the chimney with care ‘cause the heels and toes had not a stitch there.

The children were nestled all snug in their beds, but I had not finished the caps for their heads. Dad was asleep; he was no help at all, and the sweater for him was six inches too small.

When out on the lawn there arose such a clatter, I put down my needles to see what was the matter. Away to the window I flew like a flash, tripped over my yarn and fell with a crash.

The tangle of yarn that lay deep as the snow reminded me how much I still had to go. Out on my lawn, I heard such a noise, I thought it would wake both Dad and the boys.

And although I was tired, my brain a bit thick, I knew in a moment it must be Saint Nick!

What I heard then left me somewhat perplexed-ed, for not a name I heard was what I expected. “Move Ashford; move Lopi; move Addie & Clover; move Reynolds; move Starmore; and Noro - move over!”

“Paton, don’t circle round, stay in the line. Come now, you sheep, you’ll work out just fine! I know this is hard being just your first year, I’d hate to go back to eight tiny reindeer.”

I peered over the sill; what I saw was amazing, eight woolly sheep on my lawn all a’grazing.

And then, in a twinkle, I heard at my door Santa’s coming across the porch floor. I rose from my knees and got back on my feet, and as I turned round, Saint Nick I did meet.

He was dressed all in wool from his head to his toes and his cloths were hand knit from above to below.

A bright Fairisle sweater he wore on his back, and his toys were all stuffed in a aran knit sack. His cap was a wonder of bobbles and lace, a beautiful frame for his rosy red face.

The scarf round his neck could have stretched for a mile, and the socks peeking over his boots were Argyle. The backs of his mittens bore an intricate cable, and suddenly on one I spied a small label.

SC was the duplicate stitch on the cuff, and I asked “Hay Nick, did you knit all this stuff?”

He proudly replied “Ho-ho-ho, yes I did. I learned how to knit when I was a kid.”

He was chubby and plump, a quite well-dressed old man, and I laughed to myself for I’d thought of a plan.

I flashed him a grin and jumped in the air, the next thing he knew he was tied to a chair. He spoke not a word, but looked in his lap where I’d laid my needles and yarn for a cap.

He quickly began knitting, first one cap then two; for the first time I thought I might really get through. He put heels on the stockings and toes on some socks while I sat back drinking scotch on the rocks!!

So quickly, like magic his needles they flew, that he was all finished by quarter to two. He sprang for his sleigh when I let him go free, and over his shoulder he looked back at me.

And I heard him exclaim as he sailed past the moon “Next year start your knitting sometime around June!”

BSJ Baby Surprise Jacket

Det har vært mange nye verdensborgere blant familie og venner det siste halve året, og blant annet har det resultert i 3 forskjellige BSJ av Elisabeth Zimmermann (oppskriften finnes bl.a. i denne boken). Som de fleste som har forsøkt seg på denne geniale lille strikkekonstruksjonen er jeg blitt hektet, og leter egentlig etter nye ofre vakre bebiser å strikke til.

Den første strikket jeg til Johannes som ble født i mai. Sammen med en heart-patch kyse fra samme designer og et par sokker ble det et lite sett:

 

De store sokkene bli gitt til mammaen som jo også fortjente litt hjemmestrikket oppmerksomhet.

Den neste ble gitt til Lillebror som ble født i juli, sammen med nok en heart-patch kyse og et babyteppe i regnbuefarger:

Og til slutt et sett til lille Ayanna som ble født for et par dager siden. Nok en gang med heart-patch kyse i tillegg til et lite sjal...

 

...og to par sokker.

 

Velkommen til verden, alle sammen!

Se min kjole, den er grønn som gresset...

og endelig er jeg ferdig med Still Light tunikaen min!

Jeg har gledet meg til å få den ferdig, men det har tatt sin tid enda det bare var snakk om glattstrikk og rett frem.

Jeg brukte nesten 10 nøster babyull på pinne 3.5, og selv om det ga riktig strikkefasthet ble den faktisk litt i største laget. Men, det er alltid godt å ha noe å vokse i, ikke sant?
Litt endringer måtte til denne gangen også. Jeg likte ikke helt vrangbordavslutningene, så da ble det oppbrettskant nederst og I-cord på ermene. Trives mye bedre med det...

Kjolen ble prøvekjørt i dag på stand under Bilfri dag i Oslo, og jammen kan jeg for en gangs skyld presentere plagg med innhold:

Jeg gleder meg til å bruke denne leeeeenge utover høsten. Det frister ikke til umiddelbart å starte på en ny slik jeg vet flere andre har gjort, men man skal aldri si aldri... Kanskje kommer en ny på pinnene etterhvert.

PÅ OPPFORDRING:
Veldig mange har spurt om og kommentert sjalet jeg har på her... jeg tenkte rett og slett ikke over det, for det er eldgammelt! Jeg tror jeg heklet det for rundt 7 år siden - altså lenge før jeg nett-strikket/heklet eller blogget. Om jeg husker riktig så er selve sjalet heklet i multifarget Silja, og kantene er ensfarget i det samme. Det er heklet med staver og luftmasker i et nett, og kantet til slutt.

Super-Knotten og Mamma-damen

Knotten elsker Tommy og Tigern, og er ganske klar på at alle Mamma-damer er like. Derfor var han helt overbevist om at hans egen Mamma-dame - i likhet med Tommys - rent bortsett fra å strikke, også var ganske god på å sy...

Tommys alter ego Super-Tommy har sin egen superdrakt, så da måtte jo selveste Knotten ha en også.

Han gjorde som han pleier, og presenterte en skisse over hvordan superdrakten hans skulle se ut. Vi tok fatt på arbeidet, og etter en runde i skap og skuffer etter avlagte klær som kunne omgjøres til en drakt passende en kommende helt, en tur på Fretex for det lille ekstra, en intensiv økt ved symaskinen samt en design-runde for helte-logo, ble Knotten endelig transformert til


SUPER-KNOTTEN

og et nærbilde for å gjøre ære på super-logoen 

...og Mamma-damen reddet nok en gang skinnet og æren.

Doserne strikker